Lån uten sikkerhet som økonomisk buffer

Når vi snakker om lån uten sikkerhet inkluderer vi både forbrukslån, smålån og kreditt knyttet til kredittkort og handlekonto. Dette er lån hvor bankene ikke krever sikkerhet i bolig eller egenkapital for å låne ut penger. Lånene er fleksible, du bestemmer selv hvor mye du ønsker å låne, hvor lang nedbetalingstid du ønsker og hva du skal bruke de lånte pengene til. Usikre lån kan alle brukes til vanlig forbruk, oppgradering av hjemmet, investering eller som buffer for å dekke uforutsette utgifter.

Fleksible lån

Lån uten sikkerhet regnes som fleksible lån. Hvor mye du søker om bestemmer du selv, med kredittkort kan du øke kredittgrensen ved behov, og du nedbetaler etter din egen plan. Det er heller ingen retningslinjer til hvordan du benytter deg av pengene du låner. Det gir deg fleksibilitet til både bruk og nedbetaling av lånet. Hvor mye du har behov for å låne og hvor raskt du kan nedbetale, er faktorer som påvirker om du burde søke forbrukslån eller om kredittkort er løsningen.

• Varierende lånesummer – fra 1 000 til 600 000 kroner
• Fleksibel nedbetaling i tillegg til bruksområde
• Lånene kan nedbetales raskere enn avtalt

Har du behov for en buffer vet du ikke alltid nøyaktig hvor mye du trenger, eller når du blir å trenge pengene. Forbrukslån er best egnet når du vet hvor mye du trenger, og du trenger tilgang raskt. Hvis målet er å ha muligheten til å betale en ekstra høy regning eller kjøpe ny sofa er kredittkort et bedre alternativ. Kan du i tillegg tilbakebetale lånt beløp innen rentefri periode er over unngår du renter og gebyrer, noe som reduserer kostnadene dine.

Bruksområder for lån uten sikkerhet

Bruksområdene er mange, noen tar opp lån for å betale ut gjeld, andre for å dekke uforutsette utgifter. Det er også mulig å ta opp lån for å ha stående på en buffer konto. Hvor lønnsomt dette er kan diskuteres, dette avhenger ene og alene av rentene. Hvis du ønsker å ha penger tilgjengelig til et nødstilfelle kan kredittkort med en høyere kredittgrense være et alternativ. Du har tilgang til pengene, og betaler ikke renter før du benytter deg av kreditten.

• Kan benyttes slik du selv ønsker
• Refinansiering, oppussing og investering er populære bruksområder for forbrukslån
• Kredittkort brukes mest til reise, shopping og daglig forbruk

Forbrukslån som buffer

Det er ingen som hindrer deg fra å ta opp forbrukslån for å sette av på en bufferkonto frem til du trenger pengene. Det kan være smart, men det kan også koste deg mer enn nødvendig. For at forbrukslån som buffer skal være lønnsomt må rentene banken betaler deg være høyere enn rentene du betaler banken. Setter du bufferen inn på et fond eller aksjer er dette en mulighet. Vanlig sparekonto har derimot mye lavere rente enn det du betaler på forbrukslånet.

Kreditt som buffer

Standard kredittkort kan ha en grense på alt fra 1 000 kroner til 150 000 kroner. Det finnes også de kortene som har en ramme på flere hundre tusen kroner. Dette er penger du har tilgang til gjennom kredittkort eller nettbank, men som du ikke må betale tilbake før du rører de. Dette er en god løsning hvis du ønsker å ha litt ekstra liggende ved behov. Standard rentefri periode er på 30 til 45 dager, men finnes også med 90 dager.

Kriterier for lån uten sikkerhet

Bankene krever ikke sikkerhet eller egenkapital, men de har andre kriterier som avgjør om du kan få lån eller ikke. Får å kunne ta opp lån i Norge må du være minst 18 år gammel, men flere banker har en minstealder på 20 år. Du må være registrert i folkeregisteret og ha enten bodd i Norge eller skattet til Norge de siste tre årene. Du må også ha fast inntekt over en bestemt sum. Her varierer grensene fra bank til bank, fra 120 000 kroner til 200 000 kroner.

For å kunne søke om lån må du også ha norsk e-post og norsk telefonnummer. Det er og en fordel å ha norsk statsborgerskap, da dette regnes som lavere risiko. Dette er ikke et kriterium, men vil i flere tilfeller gi deg en lavere nominell rente. Å ha en fast jobb er en fordel, men alle former for inntekter regnes med i årsinntekten. Selv om du får trygd, går på sosial stønad eller får foreldrepenger kan du søke om lån. Årsinntekten din avgjør hvor mye du får låne.

Lånevilkår

Lånevilkår som renter, nedbetalingstid og månedlige beløp er alle med å påvirke lånets totale størrelse. På lån uten sikkerhet er renten høyere enn på lån med sikkerhet. Dette er bankenes kompensasjon for at de tar risikoen ved å låne ut penger. Hvilken nominelle rente du får tilbud om avhenger av risikoen du utgjør for banken. Har du høy inntekt og lite gjeld får du en bedre rente enn hvis du befinner deg på motsatt ende av skalaen med lav inntekt og høy gjeld.

Nedbetalingstid er viktig når du søker om lån. Forbrukslån og kredittkort skal ikke nedbetales på mer enn fem år. Dette reguleres gjennom nedbetalingsplanen får du søker om forbrukslån. Du vil heller ikke få innvilget lån med mer enn 5 års nedbetalingstid. Praksisen rundt nedbetaling av kredittkort er annerledes. Der betaler du 3,5 % av brukt beløp uavhengig av hvor høy eller lav renten din er. Du har muligheter til å betale mer enn minstebeløpet, noe som anbefales. Betaler du minstebeløpet hver måned vil det ta deg maksimalt fem år å nedbetale kreditten.

Nominell og effektiv rente

Vi har to rentesatser når det kommer til kreditt og lån, nominell og effektiv rente. Nominell rente er grunnrenten og settes etter bankenes satser for godtgjørelse. Bankene krever nemlig godtgjørelse for å låne deg penger, for risikoen de tar ved å låne deg penger, og for inflasjonen. Dette er grunnen til at noen får høyere rente enn andre. Risikovurdering av din kredittscore avgjør hva slags rente du får. Hvilken skattemelding du blir vurdert etter avhenger av hvilken tid på året du søker om lån eller kreditt.

Effektiv rente viser til de totale kostnadene for lånet. Denne satsen inkluderer grunnrenten og alle former for gebyrer og ekstra kostnader som måtte komme. Etableringsgebyr er noe alle bankene som låner ut penger krever ved inngåelse av lån. Denne unngår du hvis du søker om kreditt. Det finnes også administrative gebyrer du blir belastet for hver måned. Disse ligger på alt fra 35 til 75 kroner, avhengig av hvilken bank du har avtale med. Effektiv rente er noe høyere ved mindre lån, dette er fordi gebyrene er de samme uavhengig.

Fleksibel nedbetaling

Fleksibel nedbetaling betyr at du kan betale ned i ditt tempo, men etter en bestemt avtale. På forbrukslån er denne avtalen nedbetalingsplanen du godtar ved signering. Du må betale dette beløpet hver måned, men står fritt til å betale inn mer. Alle ekstra innbetalinger regnes som avdrag og brukes til nedbetaling av gjelden. Dette gjelder for både forbrukslån og kreditt. Kreditt nedbetales med en bestemt sats hver måned, og den gir deg en nedbetalingstid på 5 år. Betaler du mer enn minstesatsen hver måned betales det ned raskere.

Kort oppsummert

Har du behov for en buffer er det beste alternativet å spare. Hvis dette ikke er et alternativ kan du søke om lån, enten i form av forbrukslån eller kreditt. Har du ikke behov for penger umiddelbart er kredittkort å anbefale. Da har du kreditten tilgjengelig i tilfelle noe skulle skje, men må ikke nedbetale med renten før dette inntreffer. Muligheten er å ta opp forbrukslån og sette dette på en konto hvor du får høyere avkastning enn du betaler i renter på lånet hver måned.